Slik sikrer du lasten på hengeren — stropper, feste og de vanligste feilene

En last som ligger stille i 50 km/t kan veie fire ganger så mye i en nødbrems. Det er hele grunnen til at sikring ikke handler om å hindre at noe ramler av, men om å holde det på plass når fysikken plutselig blir alvorlig.

Kort oppsummert

• Regn med at lasten kan bli opptil fire ganger tyngre i en hard oppbremsing. Sikringen må dimensjoneres for det, ikke for normal kjøring.
• To stropper er minimum på nesten alt. Én stropp gir lasten et dreiepunkt å svinge rundt.
• Stroppen skal ned og fram, ikke bare rundt. Det er bevegelse framover som er farlig.
• Lukket henger krever også sikring. Veggene er kledning, ikke lastsikring.
• Stikker lasten mer enn én meter ut bak, skal den merkes — og i mørke skal den ha lys.
• Stropper følger ikke med hengeren. Ta med egne.

Tungt lavt, tungt framme

Før du strammer noe som helst, avgjør plasseringen halve jobben.

Tyngden skal ligge over eller like foran akselen. For mye vekt bak akselen gjør at hengeren begynner å slingre, og slingring i 80 km/t er den mest ubehagelige tingen som kan skje deg med henger. For mye vekt helt framme gir for høyt kuletrykk og letter framvogna på bilen.

Tommelfingerregel: last framfra og bakover, tungt først, og la det tyngste havne rett over hjulene. Har du plass til overs, er det bedre å ha den bak enn foran.

Stroppene

Hengerne våre har surrefester langs karmen — grindhengeren på Forus har seks innvendige. De er der for å brukes.

1. Legg stroppen over lasten, ikke rundt den. Målet er å presse lasten ned mot planet, slik at friksjonen gjør jobben.
2. Fest i to punkter på hver side. Krysser du stroppene framover, holder du også imot bevegelse forover.
3. Stram til det synger. En stropp du kan få fingrene under midt på, er ikke stram nok.
4. Sjekk etter ti minutter. Lasten setter seg, og stroppen som var stram på parkeringsplassen er ofte slakk etter første rundkjøring.
5. Bruk kantbeskyttelse på skarpe hjørner. En stropp som ligger over en skarp stålkant kan ryke uten forvarsel.

Sjekk stroppen før du bruker den. Kutt i vevet, brannmerker eller en sprukken sperre betyr at den skal kastes, ikke brukes forsiktig.

Lukket henger er ikke fritak

Dette er den vanligste misforståelsen. Skaphengeren har vegger, og folk antar at lasten da holder seg der den er.

Det gjør den ikke. Veggene i en skaphenger er kledning, dimensjonert for vær og innsyn — ikke for å ta imot 200 kg vaskemaskin i sidelengs bevegelse. En vaskemaskin som velter i en rundkjøring, kan gå gjennom veggen, og du har uansett en ødelagt vaskemaskin.

Sikre i lukket henger som i åpen. Fyll gjerne hulrom med noe mykt — dyner, puter, tepper — slik at lasten ikke har noe sted å bevege seg.

Presenning

Alt løst og lett skal under presenning: løv, kvist, isopor, emballasje, tomme kartonger. Ikke fordi det er stygt om det blåser av, men fordi det som blåser av havner i frontruta til den bak deg.

Presenningen skal strammes ned rundt hele lasten, ikke bare legges over. En løs presenning fungerer som en fallskjerm i motvind og river seg fri på motorveien.

Utstikkende last

Frakter du plank, stiger eller rør som stikker ut bak:

• Stikker det ut mer enn 1 meter, skal enden merkes tydelig — et rødt flagg, en refleksplate eller et merke som synes.
• I mørke og dårlig sikt skal enden ha lys og refleks.
• Last som stikker ut på siden er langt mer alvorlig enn last som stikker ut bak. Kom den ikke inn i bredden, skal den ikke være der.

Skaphengeren er 260 cm lang innvendig. Det tar en to-meters plank uten diskusjon, men ikke en femmeter.

Fem feil vi ser oftest

1. Én stropp midt over lasten. Den holder lasten nede, men lar den svinge fritt framover.
2. Å stroppe i hengerens grinder framfor i surrefestene. Grinder er ikke laget for å ta opp krefter.
3. Å tro at tungt gods ligger i ro fordi det er tungt. Vekt er ikke sikring. Friksjon er sikring.
4. Å sikre alt unntatt det siste. Verktøykassa som ble kastet oppå til slutt, er den som kommer gjennom skaphenger-veggen.
5. Å hoppe over etterstrammingen. Halvparten av alle løse laster var stramme da de forlot hentestedet.

Ofte stilte spørsmål

Følger det med stropper? Nei. Stropper er personlig utstyr og skal være i orden — vi kan ikke gå god for slitasjen på noe som har vært brukt av femti andre. Fire enkle stropper koster mindre enn et bilglass.

Hvor mange stropper trenger jeg? To for en normal last, fire når du frakter noe tungt eller flere ting som kan bevege seg hver for seg.

Hva om lasten er lett? Lett last blåser av. Tung last velter. Begge deler skal sikres — bare på hver sin måte.

Utstyret som er verdt å eie

Fire ting dekker nesten alt, og til sammen koster de mindre enn én skade:

• Fire lastestropper med spennsjakkel, 25 mm og minst 4 meter. Ikke gummistropper — de gir etter når du minst vil.
• En presenning på 3 × 4 meter, med maljer.
• Kantbeskyttere, eller noen biter gammelt teppe.
• Hansker.

Alt sammen ligger i bagasjerommet og tar ingen plass. Har du hengerfeste og bruker det et par ganger i året, er dette engangsinvesteringen som gjør hver eneste tur enklere.

Sikring etter lasttype

Møbler og hvitevarer — legg dem ned framfor å sette dem oppreist der du kan. To stropper, og mykt materiale i hulrommene.

Byggevarer — plater flatt i bunnen, virke langs siden, alt stroppet i to punkter. Plater som sklir framover treffer bilen din.

Masser i sekk — stropp sekkene mot hverandre. En storsekk som velter innvendig kan sprekke.

Maskiner — fire stropper, festet i rammen, aldri i noe som beveger seg.

Ved og kvist — stable framfor å kaste, presenning over, to stropper.

---

Skal du frakte en bil, gjelder egne regler for hjulstropper og vinsj: se Frakte bil selv med biltralle. Er du usikker på hvilken henger jobben krever, start med Slik velger du riktig henger — eller se hele flåten med mål, vekter og surrefester.